Ta bedre turbilder

Trygve Sunde Kolderup

Torsdag 05. februar 2009 kl.09:33

Foto: Matti Bernitz

Et av spørsmålene UTEs ekspertpanel fikk fra leserene i forrige utgave var om de hadde du noen viktige huskeregler/tommelfingerregler som de alltid har i bakhodet før du tar bilde når du er ute på tur for at bildene skal bli bedre?

Fotograf Pål Hermansen, som er en av norges bestselgende og mest prisbelønte fotografer med natur som spesialfelt, svarte følgende:
Fotografien har aldri vært så demokratisk som nå, enhver kan ta ”gode” bilder omtrent uten tekniske kunnskaper.  Men det å skape bilder som er interessante for andre enn deg selv er en prosess du ikke kommer til like lett. Det krever fremdeles bevissthet, øvelse og kreativitet å avansere over det gemene begynnerstadiet.

Et bilde består av en kombinasjon mellom form og innhold. Det vi ofte kaller et ”godt bilde” er gjerne et slikt som appellerer til oss på ett av disse feltene: Enten har det fascinerende visuell form og farge, eller det forteller en historie/formidler en ide på en sterk eller pirrende måte.  Noen få bilder er spennende på begge nivåer, mens svært mange hverken har styrke på det ene eller det andre feltet.

En maler starter gjerne med et hvitt lerret og en studiofotograf med en hvit bakgrunn. Disse kan i ro og mak plukke inn de elementene de behøver i bildet. Ute i naturen er situasjonen omvendt, du kommer inn i et kaotisk rom og må begynne å rydde og strukturere elementer for å skape noe annet enn et likegyldig utsnitt av virkeligheten.  Denne ryddeprosessen er kanskje det første og viktigste leddet i bildeskapingsprosessen.

Det jeg alltid starter med når jeg vurderer et motiv, er derfor å ”sortere fram” og nærme meg hovedmotivet.  Forteller det en historie, eller bæres det av formen alene? Kan standpunkt, brennvidde eller dybdeskarphet endres, slik at de vesentlige elementene framheves, på bekostning av de forstyrrende?

Deretter bruker jeg mer tid på å betrakte og bearbeide motivet, jeg så å si ”lever meg inn i det” og forsøker å formidle mer enn bare noen former i naturen.  Husk at de ferdige, todimensjonale bildene svært ofte blir kjedeligere enn du tror, derfor gjelder det å overforenkle og forsterke følelsene du legger inn i motivet for at det skal fungere på et bilde.  I dagens digitale hverdag er dette greiere enn før; hvis bildet har en visuell rytme når du betrakter det på kameraets lille skjerm, vil det sannsynligvis også fungere i større format.

Jeg forsøker å unngå begrepet komposisjon, som ofte er belemret med et sett stivbeinte regler for oppbygning av et bilde. I stedet liker jeg ordet form, som rommer mye mer. Bildets oppbygning og form formidler blant annet et temperament. Søker jeg harmoni, legger jeg hovedmotivet nær midten av bildet, søker jeg dramatikk og bevegelse legges det mot en av kantene. Har jeg med en person i bildet, vurderer jeg om den skal være stor eller liten og hvor den gjør seg best i bildeflaten. 

Det siste spørsmål jeg stiller meg er: Har bildet en originalitet som forsvarer at jeg bruker energi på det?  Jeg er bevisst på å unngå å kopiere bilder jeg har sett før. Grelle postkort med vakre solnedganger og gnistrende høstfarger er allerede lagd i hopetall! 
Pål Hermansen