/ Bøker

Ny bok om Jotunheimen

Jan Aasgaard har gravd i tilnærmet alle tilgjengelige kilder i arbeidet med den nye boka "Jotunheimen gjennom historien". Vi tok en prat med forfatteren.

Sist oppdatert 8. juli 2016 kl 08.00
Bilde tatt fra Memurubu i Jotunheimen. Foto: Line Hårklau
Bilde tatt fra Memurubu i Jotunheimen. Foto: Line Hårklau

Det er allerede skrevet mye om Jotunheimen. Hva var motivasjonen for å skrive boka? 

– Det startet med dagbøkene til min tippoldefar, Carl Christian Gustav Bruun. Han gikk fire turer i Jotunheimen mellom 1876 og 1890, blant annet på Galdhøpiggen, og traff en del kjente personligheter. Jeg prøvde å veve dagbøkene inn i en beretning om Jotunheimens historie fra slutten av 1800-tallet. I denne prosessen fant jeg mye annet interessant, helt tilbake til middelalder og steinalder. Studiene ble mer og mer omfattende, jeg gikk dypere og dypere inn i kildene, og det ble naturlig å fortsette helt frem til nåtid. 

Du må ha brukt mye tid og krefter på å lage boka. Hvor lang tid har du brukt? 

– Jeg har jobbet på boka til og fra i 15 år. I annen litteratur om Jotunheimen har jeg savnet gode kildehenvisninger. Jeg har derfor prøvd å referere grundig selv. Underveis har jeg støtt på divergerende opplysninger, og har i noen tilfeller måttet sannsynliggjøre mine påstander. Jeg vil at informasjonen i boka skal være korrekt. 

jotunheimen bok
jotunheimen bok

LES UTDRAG FRA BOKA: Okkupasjonsårene 1940-1945

Har det vært noen overraskelser/spesielt interessante funn underveis? 

– Det har vært noen høydepunkter underveis. Deriblant den omfattende bruken av Jotunheimen i høymiddelalderen før Svartedauden i 1349. Det var økning i folketall og godt klima. Presset på ressursene ble større. Det ligger 600 dyregraver (fangstgroper), tilnærmet på rekke og rad i Sjodalen og innover i Veodalen. Her må det ha vært mye aktivitet.   

– Ellers har jeg prøvd å finne ut hvorfor nordmenn har utviklet en så sterk interesse for friluftsliv - og særlig til fjells. Teorien jeg heller mot er at det var viktig for utviklingen av den norske identiteten gjennom 1800-tallet. Det ble ikke satset på Sørlandsidyll, men høye fjell, trange daler og dype fjorder, det som skilte oss fra Sverige og Danmark. Overklassen fant ut at de måtte oppsøke disse stedene, og det ble en identitet for overklassen å være sportslige på slutten av 1800-tallet.  

– Fjellturismen sies å ha vært omfattende på slutten av 1800-tallet, men det er bare småtteri i forhold til hva det er nå. I dag er om lag 5 % av befolkningen medlem av Turistforeningen. På begynnelsen av 1900-tallet var bare litt over 2000 personer medlemmer mot 250 000 i vår tid.  

Har du noen favoritter i Jotunheimen?

– Jeg har hatt mange turer til Utladalen i Vest-Jotunheimen. Der har du mange småskala turisthytter, toppene, sidedalene, setrene og det utrolig frodige hoveddalføret. Du kan velge om du vil gå på østsida på vardet sti eller vestsida hvor du flere steder kan finne din egen trasé. På vinteren er det fint overalt.  

Jan Aasgaard

Jan Aasgaard

Cand.mag. fra UiO med fagene historie, musikk og sosialantropologi. Har over 30 års fartstid i Oslo-skolen som pedagog, og vant Spellemannspris med Balkansemblet i 1984. Aktuell som forfatter av boka "Jotunheimen - gjennom historien".

Publisert 8. juli 2016 kl 08.00
Sist oppdatert 8. juli 2016 kl 08.00
annonse
Relaterte artikler
annonse

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo | Tlf: 21 95 14 20

Ansvarlig redaktør: Erlend Sande | Nyhetssjef: David Andresen Vesteng  | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen | Daglig leder: Anne Julie Saue